Hverdagen Som Aksjeselskap
Introduksjon
Denne organisasjonsformen passer der én eller flere vil etablere et foretak med begrenset personlig ansvar og risiko og/eller det forventes større investeringer.
Definisjon
Det foreligger et selskap når «en økonomisk virksomhet utøves for to eller flere deltakeres felles regning og risiko, og minst en av deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar for virksomhetens samlete forpliktelser». Et aksjeselskap er et selskap hvor eierne betaler inn aksjekapital fordelt på antall aksjer i selskapet. Etter norsk lov må aksjekapitalen være minimum kr 100.000,-.
Fordeler
Ikke personlig ansvar for selskapets forpliktelser. I utgangspunktet er det bare mulighet til å tape aksjekapitalen – det av kapital som er skutt inn i selskapet. Kreditorene kan bare gå til selskapet med sine krav, mens både huset og bilen din som privat eiendom vil være sikret.
Bedre sosiale rettigheter. Som lønnstaker vil ha en større sosial sikkerhet og vil omfattes av lovregler i sykepengeordningen i Folketrygden, Arbeidsmiljøloven, ferieloven, yrkesskadeforsikring og dag-penger ved arbeidsledighet. En selvstendig næringsdrivende som driver enkeltpersonforetak, faller utenfor mange av disse reglene.
Ulemper
- Revisjon er lovpålagt
- Aksjonærene må skyte inn en aksjekapital på til sammen minimum 100 000 kroner
- Aksjekapitalen må betales inn på selskapets bankkonto når selskapet stiftes
- I praksis må eiere i små og nystartede aksjeselskap ofte kausjonere privat for lån som selskapet opptar. Dermed påtar de seg likevel ofte et personlig gjeldsansvar
- For å beskytte kreditorer til en viss grad er det en rekke regler i aksjeloven som begrenser eiernes adgang til å ta penger ut av selskapet
Det er flere “formaliteter” ved et aksjeselskap enn ved de andre organisasjonsformene.
- Regnskapet skal sendes hvert år til Regnskapsregisteret i Brønnøysund.
- Styret må holde jevnlige styremøter, føre protokoller, osv.
- Det må holdes generalforsamlingen (et møte hvor alle aksjonærene innkalles) minst en gang pr. år. På generalforsamling velges et styre for neste år, samt at regnskap, styrets årsberetning og revisors beretning skal godkjennes.
Registrering i Foretaksregisteret
Aksjeselskap plikter registrering i Foretaksregisteret.
Administrasjon
Når et aksjeselskap skal stiftes, må stifterne av selskapet datere og underskrive stiftelsesdokumentet. Et aksjeselskap er stiftet når siste stifter har undertegnet stiftelsesdokumentet. Dette betyr at det ikke er krav om at stifterne må møtes for å skrive under stiftelsesdokumentet. Stiftelsesdokumentet kan godt gå på rundgang mellom stifterne, og det skal inneholde opplysninger om styre og revisor.
Aksjeselskapets øverste organ er generalforsamlingen hvor samtlige aksjonærer har rett til å delta. Aksjonærene har stemmerett vektet etter andelen av aksjene de eier i selskapet. Vedtektene i selskapet er godkjent av generalforsamlingen og kan klassifisere enkelte aksjer som ”stemmerettsløse”. Aksjer med og uten stemmerett klassifiseres ofte som A- og B-aksjer respektive.
- Generalformsamlingen velger et styre som har i oppdrag å lede aksjeselskapet.
- Styret velger i sin tur en daglig leder – også kalt administrerende direktør – til å være ansvarlig for den daglige driften i selskapet og holde oversikt over selskapets økonomi. Daglig leder rapporter til styret.
- Aksjeselskap plikter å ha regnskapene godkjent av en revisor før de blir godkjent av generalforsamlingen og innlevert til selskapsregistrene.
Ansvar
Eierne av aksjeselskapet – også kalt aksjonærene – har ikke noe personlig ansvar for selskapets gjeld ut over den aksjekapital som eierne har skutt inn.
Skatt
Overskudd i aksjeselskap skattlegges som alminnelig inntekt med en flat skattesats på 28 %.
- Definisjon av alminnelig inntekt: Samlede inntekter, fratrukket alle utgifter knyttet til næringsvirksomheten inkludert skattemessige avskrivninger.
- Overskuddet beskattes i tillegg på eiernes hånd ved utbytte- og gevinstbeskatning.
- Selskap fritas for beskatning av utbytte og gevinst på aksjer – også kalt Fritaksmetoden – for å unngå dobbeltbeskatning av utbytter og gevinster for aksjer eid av selskap.
- Som aksjonær i aksjeselskap kan du ta ut penger fra selskapet i form av aksjeutbytte eller som lønn for arbeidsinnsats i selskapet. Det er strenge regler for hvor stort aksjeutbytte du kan ta ut.
- Går selskapet med overskudd etter at lønn, skatter, avgifter og øvrige driftsutgifter er dekket, kan du og de andre aksjonærene ta hele eller deler av dette overskuddet ut i form av såkalt utbytte. Utbytte er skattefritt til andre selskap innen EØS. Utbytte til privatperson skattemessig bosatt i Norge beskattes med 28%.